Nordnæs Adjutant

052

Nytt produkt

Håndlaget 54 mm tinnsoldat av Adjutant i Nordnæs Bataillon fra Bergen.

Flere detaljer

3 Varer

På lager

320,00 kr

0.13 kg

Nordnæs Bataillon er et bergensk buekorps (guttekorps) stiftet 3. mai 1858. Buekorpset er et lørdagskorps, noe som betyr at det opprinnelig var et buekorps for de bedre stilte og alltid har hatt eksersis på lørdager. Korpset ble stiftet 3. mai 1858 av syv unge gutter i 14-15 års alderen. Disse var: Christian Falsen, som også ble den første sjef, Johan HarmensJohan Grieg,Diedrich GriegPeter GriegChristian Ross og Oscar NielsenI den første tiden ekserserte Nordnæs med buer, og gikk under navnet Nordnæs Buekorps. I 1867 gikk man over til tregeværer, og navnet ble endret til Nordnæs Corps. Allerede året etter ble navnet forandret til Nordnæs Bataillon. I 1918, samme året som Nordnæsdalen ble skjenket korpset av eldre Nordnæsgutter, ble tregeværene erstattet med salongrifler. 

I 1861 fikk korpset sin første fane, senere kjent under navnet «blodfanen», med bilde av Olav Tryggvason. Fanen er i behold, og en kopi av den brukes av gamlekarene ved spesielle anledninger.

I 1869 fikk korpset en ny fane, med bilde av Karl XV. Denne fanen ble årsaken til det kjente Nygårdsslaget. Da Nordnæs kom i 17. maitog med den nye fanen, var det noen Nygaardsgutter som «slengte med kjeften» etter Nordnæs. Kong Carl så etter deres mening ut som en mann som red på en gris. Dette var en fornærmelse både mot kongen og Nordnæs Bataillon, noe som ikke gikk upåaktet hen. Krigen ble erklært samme kveld, og neste morgen, 18. mai 1869, sto slaget ute på Nygård, omtrent der Harald Hårfagresgate går i dag, hvor Nygaards hadde forskanset seg på en haug. Etter 20 minutters hissig kamp, som er skildret iNordnæsboken, kunne Nordnæssjefen avblåse kampen, som seierherre. Men da var også brannsjefen kommet til, som ville arrestere ham…. Det er først og fremst Nordnæssjefen Jean Krohn som huskes fra Nygårdsslaget. Nordnæsguttene hyller hans minne både 3dje og 17. mai utenfor huset der han bodde, på Sliberget. Ved siden av sjefen, var det særlig fanebæreren, Fredrik Georg Gade, som ble berømt for sin innsats. Til kampen hadde man tatt med den gamle fanen, trolig fordi den nye var for stor, og sikkert for fin og kostbar. Da den gamle fanen i kampens hete ble flekket av fanebærerens blod, fikk den navnet «blodfanen». Med Nygårdsslaget kan man si at den «stormaktstilling» i byens buekorps, som Nordnæs hadde skaffet seg, ble befestet for alvor. Det ble fastere tradisjoner, og mer alvor i leken.

30 andre produkter i samme kategori: